tirsdag 3. mai 2016

Orrfuglleik i Lillomarka

Hei alle orrfuglelskede turdeltagere😎
Pga av vÊrmeldingen - med opp til 40 mm nedbÞr - har vi endret planene noe: Vi skal overnatte pÄ Nydalshytta ved Sinober istedet for gapahuk.

Det er vel berre Ă„ innrĂžmme det fyrst som sist; vi blei veldig glad for Ă„ fĂ„ denne eposten fredag kveld. Vi var begynt Ă„ atelete pĂ„ at det skulle bli uhyre vĂ„tt Ă„ ligge ute laurdag til sĂžndag, og at opplevinga med orrfuglleik skulle bli Ăžydelagt av dĂ„rleg vĂȘr. Det var fint at arrangĂžrane av turen tok fornuften fangen og omkalfatra litt pĂ„ planene. Det viktigaste var at vi alle skulle fĂ„ ei so god oppleving som mogeleg! For det hadde nok ikkje vore berre stas og ligge ute i dette snĂžvĂȘret (snĂžkave 30. april ... Kven skulle trudd?):

Tett snĂžkave laurdag.

SjÞlv om vi skulle sove i hytte og ikkje i gapahuk, skulle vi likevel mÞte ved Movatn stasjon som avtalt. Nydalshytta ligg i same retning som planlagt leirplass. Vel ombord i toget, var det ikkje so vanskeleg Ä sjÄ kven andre som skulle vere pÄ orrfuglleik. Vi fekk snakka litt med nokre og dei sÄg ut til Ä glede seg like mykje som oss.

Etter vel ein halvtime pĂ„ toget, var vi framme. PĂ„ parkeringa ved stasjonen blei vi mĂžtt at kjentmenn Neil og Magnus, samt turleiar Karen. Dei hadde opplegget klart, og Karen gjekk kjapt i gong med Ă„ dele ut namnelappar og fiskeutstyr. Neil og Magnus fortalte villeg vekk om jakt og fiske i skogane i omrĂ„det, og kunne engasjert fortelle om at dei hadde vore pĂ„ orrfuglleik to helgar fĂžr og det hadde vore supert. Likevel var dei litt meir skeptiske til denne helga, for vĂȘret sto oss ikkje heilt bi. Orrfugl legg egga sine i reir pĂ„ bakken, og snĂž er ikkje idĂ©elle hĂžver for slikt type reir. Det skulle uansett bli spanande Ă„ finne ut om vi fekk oppleve fuglen pĂ„ nĂŠrt hald.

Endringa av planane fÞrte til at vi skulle gÄ 1,5 km lenger, men terrenget var ikkje so ille, mest blautt. For oss turpoteter skulle ikkje dette vere so vanskeleg, men det var yngre deltakarar med kortare bein i turfÞlget, og eg tenkte at det kunne bli spanande Ä sjÄ kor lenge dei heldt. Dei klarte seg overraskande godt. Eg fekk ikkje med meg ei einaste klage pÄ heile turen til hytta. Imponerande.

Det snĂždde bra ved Nydalshytta.

DÄ vi omsider var komne til hytta, var det berre Ä fordele senger og rom pÄ dei ulike og fÄ i seg ein liten matbit. Det var lagt opp til felles middag, men den skulle fyrst serverast om ein time eller to. Det var oss turdeltakarar som skulle lage den i fellesskap. Pasta og kjÞtsaus. Alle kunne ikkje vere pÄ kjÞkenet pÄ same tid, so borna sette seg til Ä spele kort og bli betre kjent, og det tok ikkje long tid fÞr hytta var full av latter og lÞpande born. Eg blir like imponert kvar gong over kor fort desse smÄ blir kjent med kvarandre.

Medan nokon var pÄ kjÞkenet og borna leika, tok Neil dei andre med ut for Ä vise korleis ein kunne sette opp ein perfekt gapahuk med bruk av tarp (tarpaulin er engelsk for presening). Det var uhyre enkelt og sÄg faktisk ikkje so verst ut. Eg reknar med at Turpotetene kjem til Ä prÞve ut dette ila sommaren.

Det er ikkje so veldig vanskeleg Ä sette opp gapahuk, nÄr ein veit korleis det gjerast ...

KjÞkkenmannskapet hadde trylla fram ein meget velsmakande tomatsaus til pastaen, og det smakte fortreffeleg. Den sto ferdig pÄ kjÞkkenet, og alle blei servert rett frÄ kasserolle til fat. Topp stemning!

Ein svolten gjeng!

Etter middag blei det fyrt opp i peisen og gjort klart til grilling av marshmallows. Desserten var sjÞlvsagt meget populÊr, blant bÄde smÄ og store.

 Marshmallows!

Godt!!!

Etter desserten var det ikkje so lenge til leggetid. Vi skulle opp og ut allereie kl. 05:00, so det gjaldt Ă„ fĂ„ seg nokre timar god sĂžmn. Medan eg pussa tennene sto eg og sĂ„g pĂ„ snĂžen som hadde lagt seg ute. Den var bĂ„de kald og vĂ„t, og eg prisa meg lukkeleg for at vi skulle sove inne. Hadde vi ligge ute i det vĂȘret, hadde nok bĂ„de born og vaksne vore i eit heilt anna humĂžr!

DÄ klokka blei 05:00 blei vi vekt av turleiar Karen. Det var pÄ tide Ä kome seg opp og ut. No skulle orrfuglen finnast og studerast. 05:00 er veldig tidleg, men skal ein fÄ med seg leiken, lyt ein stÄ opp tidleg. Orrfuglen spelar i grÄlysinga, og ventar diverre ikkje pÄ oss tilskodarar ... Etter berre eit lite kvarter var vi alle ute og klare til Ä leite etter fugl. Vi lista oss gjennom skogen i lang, lang rekke, og det var veldig viktig at vi ikkje skulle lage noko stÞy slik at vi kunne skremme fuglen. Orrfuglenhannen blir blind nÄr han spelar, og blir difor enno meir var pÄ lyden. Det har diverre vore mindre fugl dei siste Ärene, so det var meget viktig at vi ikkje skulle Þydelegge for tilveksten i faunaen. Vi er trass alt berre pÄ besÞk i heimen til fuglen, so vi lyt vere der pÄ fuglen sine premissar. Eg er meget imponert over kor stille vi faktisk var alle saman, til og med dei minste deltakarane klarte Ä gÄ musestille heile vegen.

Vi gjekk i lang, lang rekke. Stille som mus.

Kjentmann Magnus stoppar og speidar etter fugl.

Skogen er umÄteleg flott pÄ denne tida av dÞgeret. Lyset er trolsk og magisk, og alle fuglane rundt oss vaknar med kvitter og yrande liv. TÄka lÄg i trea og i ei fin hinne over myrene, Äleine verdt heile turen. Orrfuglen er ikkje lett Ä kome innpÄ, men vi hÞyrte fleire hannar som lokka og viste seg fram for hunnene. Diverre klarte vi ikkje Ä kome heilt innpÄ slik at vi fekk sjÄ fugl (bortsett frÄ Mangus kjentmann og ei heldig jente). Men i ein liten, nesten magisk augneblink, sÄg vi blÄ himmel og nesten sola bak trea! Etter eit par timar vandring i skogen hadde vi ikkje sett noko og etterkvart var til og med lyden frÄ orrfuglen vekk, so dÄ var det berre Ä rusle heim til hytta. Det er rart med det; turen som vi hadde brukt eit par timar pÄ tok ca. eit kvarter tilbake. Det seier litt om kor roleg og forsikteg vi gjekk pÄ leit.

 Trolsk stemning i skogen.

BlÄ himmel og nesten sol!

Alt i alt hadde vi ei kjempefin oppleving i skogen denne helga. Vi fekk diverre ikkje sett orrfugl, men vi hÞyrte han. Agnes og Jesper har blitt kjent med enno fleire turglade born, og Turpotetene har enno fleire minner vi set inn i minnebanken. Det einaste vi kjem til Ä gjere om pÄ neste gong vi skal jakte orrfuglen, er Ä ete ein liten matbit fÞr vi gÄr. BÄde Agnes og Jesper var svoltne og hadde litt mageknip dÄ vi kom tilbake til hytta. Dette tek eg sjÞlvsagt pÄ mi kappe. Dette burde nok eg ha vore klarsynt nok til Ä forutsjÄ. Utover det er det berre skryt til turleiar Karen og kjentmenn Neil og Magnus. Vi lÊrte mykje nytteg og interessant. BÄde om orrfugl og natur og friluftsliv generelt. Dette anbefalast pÄ det varmaste!